Å stelle i stand bursdagsfeiringer for studentene er blitt en tradisjon her for oss, og vi har derfor sett med tungt hjerte på alle de bursdagene vi kommer til å gå glipp av. For å bøte på dette bestemte vi oss for å invitere til et kjempeselskap for alle som har bursdag etter vi er reist. Det ble både bursdagssang, kake med lys til de over 20 bursdagsbarna, gøye leker og selvfølgelig masse bilder.

Vi har også hatt en etterlengtet jentekveld med noen av jentene fra Dormitory. Vi inviterte dem til overnatting hos oss, og det ble både neglelakk, krepping og stelling av hår, norske rundstykker og masse jentesnakk. Våre kambodsjanske pysjamaser hadde vi også selvfølgelig på. Vi satte virkelig pris på å ha en slik kveld med jentene, og bare være jenter sammen til tross for kulturforskjeller. 

For litt over ei uke siden tok vi turen til Prey Veng-provinsen, ca 2 timer unna Phnom Penh. Her var målet å ta en nærmere kikk på noen av de prosjektene Normisjon støtter. PARCE-prosjektet er et av disse, og går blant annet ut på å gi kambodsjanerne opplæring og kunnskap om jordbruk og avl. I løpet av to dager fikk vi sett hvordan dette fungerer i praksis. Vi kjørte fra landsby til landsby på «motos» (kambodsjanske ordet for motorsykkel), og fikk prøvd både å høste sesamfrø, grønne bønner og bygge hønsehus. Vi fikk sett hvordan livet på landsbygda fungerer, hva sags utfordringer de har og hva som gjøres for å forbedre dette. Det var en interessant opplevelse, og hjertet vårt for Kambodsja har herved vokst enda mer!

Turen bar så videre til Srey Mom, ei av jentene fra jenteinternatet i Phnom Penh. Vi var nemlig så heldige å ha blitt invitert hjem til henne for å overnatte sammen med resten av studentene. Hun bor i en liten landsby, huset er bygd av tre og står på påler, de har ikke strøm eller mange av de andre «fasilitetene» vi er vant med. Likevel har vi aldri følt oss så velkomne og hjemme. Kambodsjanere er virkelig det mest fantastiske, åpne og hjertelige folkeslaget. Vi lagde god mat sammen (kylling i cola), tente bål og grillet søtpoteter, danset tradisjonell khmerdans rundt bålet og lekte leker. Etter ei natt på stråmatter på gulvet var vi så heldige å få brød til frokost, de tar seg så godt av oss her at det er nesten flaut. Srey Moms familie er bønder og har sine egne rismarker. Sammen med studentene fikk vi prøve oss som risbønder i en time. For et hardt arbeid! Vi kommer nok aldri til å se på ris på sammen måten etter dette...

Men våre «eventyr» på landsbygda var ikke over enda. Vi var blitt invitert i bryllup til fetteren av et søskenpar fra Dormitory som vi er blitt godt kjent med. Bryllupet fant sted i hjembyen deres i Kampot-provinsen, og vi fikk lov å komme å bo hos dem. Vi fikk hilse på alle naboene og de gamle vennene deres, og det var stort å få se hvor vennene våre kommer fra og hvordan deres liv egentlig er. Selve bryllupet startet tidlig neste morgen, kl 7. På kambodsjansk vis fant bryllupet sted i et fargerikt partytelt ute i hagen til paret, ikke i noen kirke som vi er vant med i Norge.  I kambodsjanske bryllup blir paret gift under seremonien de har på morgenen, da viser paret respekt til foreldrene gjennom å gi dem gaver (frukt og vin), og så blir forholdet deres «godkjent». Selve festen begynner ikke før på kvelden, noe som gir en plenty med tid til å stelle og dille seg opp først. Vi tok turen innom nærmeste skjønnhetssalong, og etter tre timer så vi ut som ekte kambodsjanske prinsesser hele gjengen. Festen var litt av en opplevelse, vi fikk servert skikkelig kambodsjansk mat, se brudeparet «kutte opp kaka» - i Kambodsja har de fruktfat i stedet for kake, og danset tradisjonell dans fram til midnatt og føttene verket. Det var heller ikke bare bare å være hvit jente der, både brudgommen og flertallet av de mannlige gjestene var ivrige til å be oss opp til dans, men god stemning var det, og en opplevelse vi sent vil glemme.

- Team Kambodsja

Uken startet med å «do goodness», som de så fint kaller det. Utstyrt med plasthansker, støvmaske og søppelposer rensket vi en hel park for søppel. Til tross for støv, skitt og stekende varme var det fint å kunne bidra til å rydde opp litt og sette et eksempel for lokalbefolkningen. Det betyr mye for kambodsjanerne at vi hvite rikinger (i deres øyne) kommer til landet deres og bøyer oss ned for å plukke opp det skitneste av det skitne, uten å få noe igjen for det.

De neste dagene var programmet ganske likt. Dagene startet med søndagsskole for omtrent 700 barn. Programmet bestod av leker, konkurranser, sang og dans, og vårt bidrag: «let the love flow»- dansen. Vi er ikke helt sikre på hvem som koste seg mest, oss eller barna, men det ble i hvert fall en kjempesuksess. Til tross for at vi dro med oss intetanende kambodsjanere og begynte å øve på dansen natta før avreisen…

Vårt andre bidrag var Everything-dramaet, som handler om hvordan vi mennesker blir fristet av alkohol, penger, kjærlighet og gambling (gambling og alkohol er veldig store problemer her), og dette kan dra oss lenger og lenger bort fra Gud. Men dramaet viser at Gud hele tiden venter på oss med åpne armer, og han er sterkere enn alt som frister oss. Sammen med vennene våre fra Dormitory spilte vi det hver dag foran ca. 1000 mennesker, og reaksjonene var overveldende. Under dramaet kunne vi høre hvordan folk lo da kjæresten tar plassen til Jesus, og de forskrekkede gispene da Djevelen dytter pistolen inn i hånda til Helene. Det fantastiske med dramaet er at det illustrerer budskapet i Terje Høyland (fra IMI-kirken i Stavanger, vår fantastiske teamleder og pastor) sin tale om menneskets kamp, og Guds betingelsesløse kjærlighet, på en konkret og lett forståelig måte. Utrolig sterkt å møte kambodsjanere og nordmenn som kom bort til oss etterpå og sa at budskapet i dramaet hadde rørt dem til tårer.

Det er alt for vanskelig å plukke ut høydepunkter fra en slik uke, men noe av det beste var de samlingene vi hadde på hotellet om kvelden. For oss som har hørt på kambodsjansk lovsang i 4 måneder nå var det utrolig godt å få lovprise Gud på vårt eget språk. Alle var trøtte, gjennomvåte av svette og overveldet av følelser, og sammen gikk vi gjennom hva vi hadde opplevd den dagen. Her fikk vi dele fantastiske historier om folk som både ble helbredet og som tok i mot Jesus, men også utfordringene som kommer i møte med fattigdom og et samfunn fullt av spiritisme og onde ånder. For å beskytte seg mot dette går menneskene rundt med bånd rundt livet og håndleddene, og mange av de sterkeste øyeblikkene denne uka var når vi fikk klippe av disse båndene.

Vi vil også trekke fram én historie om en dame som kom på et av møtene. Etter å ha rekt opp hånda og tatt i mot Jesus, spurte hun om vi kunne be for ryggen og beina hennes, som hun hadde store smerter i. Men for hver gang vi ba, forsterket smerten seg. Til slutt fikk hun forklart at hun følte seg besatt av en ond ånd, og vi fikk tak i en mann som kunne dette med åndeutdrivelse. Det var utrolig spesielt og fascinerende, men også litt skremmende å se hvordan han kjeftet og ropte at Satan skulle forlate kroppen hennes. Dette er bare én av veldig mange historier om folk som ble frelst og helbredet i løpet av uken, og vi kunne egentlig skrevet en hel bok om hva som har skjedd. Vi er utrolig takknemlige for å vært vitne til hvordan Guds rike i Kambodsja vokser, og samtidig har det vært veldig spennende å få oppleve livet på landsbygda som er så forskjellig fra livet i byen.  Menneskene lever i frykt, og å få fortelle og vise dem at Jesus kan sette dem fri, har vært helt fantastisk. For å avslutte med et pang, kan vi avsløre hvor mange (sånn ca.) som tok imot Jesus denne uka: ………………….1400 mennesker!

- Team Kambodsja

… spiser man ris til hvert eneste måltid. Mat og måltider er for øvrig et hyppig samtaletema: «You eat breakfast allready?» er standard ice breaker for dem som ikke er så gode i engelsk.

… registrerer man seg på skolen og i jobbsammenheng som to år yngre enn det man egentlig er. Dette for at man kan arbeide og tjene penger lengre, siden de ikke har noe form for pensjonssystem.

… kan man betale for å veie seg på gata, og man kan gjerne spørre rett ut om hva andre veier. Mange har til og med «tom tom - tjukk» som kallenavn, og gjør ingenting av det.

… fikser de hull og ødelagte veier ved å fylle på med gamle bygningsrester og annet skrot og satse på at trafikken jevner det ut, frem til neste regnskyll ødelegger veien igjen.

… går ca. hver 10. kvinne vi ser på gata rundt i pysjamas. Denne trenden liker vi, så vi tenkte vi skulle slenge oss på, og har nå gått til innkjøp av egne pysjamaser.

… er urettferdigheten skremmende tydelig, med overdådige villaer side om side med slummen. Kontrasten er enorm der små, skitne barn i fillete klær tigger penger fra rikmenn som kjører rundt i Lexus.

… er hvit hud synonymt med skjønnhet. Jo hvitere hud, jo penere er du.  Det er derfor dessverre ikke sosialt akseptert å sitte ute i sola, noe vi har innsett etter mange stirrende blikk. I Norge er vi vant til å finne selvbruningskremer i alle butikker, her er det «whitening» som gjelder. Med andre ord så må vi passe oss når vi kjøper shampo og såpe på butikken om vi ønsker å komme brune hjem.

… har de sukker i stedet for salt på popcornet.

… sover man gjerne en time eller to midt på dagen – ikke så rart når de fleste står opp før klokken 6. På landsbygda er døgnrytmen slik at de står opp klokken 4, og legger seg klokken 7.

… er trafficking et stort problem. Det finnes bordeller på hvert gatehjørne, der man kan leie seg ei jente for ca. 50 kroner.

… har mange en ekstra lang lillefingernegl. Vi er ganske glad kambodsjanere ikke håndhilser, etter at vi lærte at de bruker denne til å pille seg i nesa…

… er trafikken egentlig verdt et innlegg for seg selv. Trafikkregler eksisterer ikke, og hele familier kjører rundt på en liten «moto».

… har de ikke ord for fargen grønn. Alt er bare blått – trærne, gresset og rismarkene er like blå som himmelen.

… har de sin egen versjon av påskeegg. Her er det helt normalt og spise andeegg med foster i, og det regnes som litt av en delikatesse.

… er kreppet hår fortsatt svært inn. Ved bursdager og andre festlige anledninger føler vi nesten vi er med i en musikkvideo fra 90-tallet.  

… er ikke bursdagskaka til for å spises. Etter lysene er blåst ut blir det full kakekrig, og det er ikke mulig å unngå et fjes fullt av kakekrem. Vi har en mistanke om at grunnen til at de gjør dette er fordi kakene kun smaker papp…

… fyller man ikke nødvendigvis bensin på bensinstasjonen. Her finnes det «bensinboder» på hvert gatehjørne med colaflasker fyllt med bensin. Raskt og enkelt.  

- Team Kambodsja 

Kirirom er en nasjonalpark litt sør for Phnom Penh. Før vi dro fikk vi høre at vi skulle til «the mountains og waterfall», men det viste seg at kambodsjanere har et litt annet bilde på fjell og fossefall enn det vi nordmenn har. Stedet kunne faktisk minne litt om Norge, med innsjø, skog og «fjell» (mer åser og bakketopper, egentlig). Vi startet med å lovprise Gud for dagen, og for de 9 studentene som skulle døpes.  En del av disse har blitt kristne etter at de flyttet inn på internatet. De har fått høre om Jesus av venner de bor sammen med, og fått lære mer på søndagsskolen og gudstjenestene. Noen av dem var kristne før de kom til Phnom Penh og Dormitory, men først her har de lært hva dåp er og betyr. Selv om disse studentene har regnet seg selv som kristne lenge, ville de ikke bli døpt før de var helt sikre på hva dåpen betyr for livet deres, og hva den egentlig markerer. 7 gutter og 2 jenter hadde tatt valget om å la seg døpe, og har de siste ukene fått undervisning om dåp og kristenliv av pastor Sithuon, vår mentor Lysom sin ektemann.

Det var også pastor Sithuon som døpte dem, og det var en vakker seremoni i nydelige omgivelser. Studentene ble dykket ned i vannet og reist opp igjen, født på ny i Kristus. For Dormitory og Light of Life-kirken var dette en stor fest, en markering av 9 nye medlemmer i Guds store familie. På ekte kambodsjansk vis feiret vi med mango med en «dip» av sukker, chili og salt. Vi tok også turen opp til et utsiktspunkt, der vi lekte tradisjonelle leker på toppen. Turen var ikke lang, maks 3 kilometer opp og ned. Men for kambodsjanerne som er vandt til å kjøre moto hvor enn det skal være, var dette en hard tur, og vi måtte ha flere laaange hvilepauser på vei opp. Slitne og varme var det herlig å kjøle seg ned i vannet da vi kom ned igjen.

For oss, som har lært disse guttene og jentene å kjenne de siste 3,5 månedene, var det en helt spesiell opplevelse å få se når de ble døpt. Vi satt alle tre med tårer i øynene og frysninger over hele kroppen da vennene våre som vi er blitt så glad i, markerte valget om å leve med Jesus i hjertet. For mange av disse er det ikke lett å være en kristen, da de gjerne er den eneste i familien og venneflokken. Tilbake fra turen fikk vi høre vitnesbyrdet til flere av de døpte, og hver enkelt har en sterk historie. De fortalte om hvordan de fikk høre om Gud, og hvordan Gud har forandret livet deres. Den inderligheten og iveren som preger troen deres på tross av vanskelige forhold, er både rørende, inspirerende og helt fantastisk å se. Vi føler oss så velsignet som fikk lov til å være vitne til hvordan Guds familie i Kambodsja vokser. Denne valentinsdagen kommer vi aldri til å glemme, et definitivt høydepunkt i oppholdet!

Vi har brukt de siste ukene på å forberede oss, og kjøpe inn alt vi trengte. Det ble blant annet flere bomturer til ulike kjøpesentre for å finne telys – vi endte opp med å kjøpe bursdagslys og lage telysholdere av papirark. Om kveldene har vi kost oss med å planlegge postene, klippe ut blomster, og funnet og skrevet bibelvers. Takket være hjelp av noen engler fra gutteinternatet fikk vi oversatt alt til khmer, og til slutt var vi klare for bønnevandringen på Dormitory, nervøse og forventningsfulle.

Bønnevandring er nytt for mange av dem, bortsett fra dem som var til stede under bønnevandringen til fjorårets team. Det måtte derfor en omfattende forklaring til før vi kunne begynne, men da dette var overstått, senket stillheten og roen seg. En slik fred som bare kan ha kommet fra Gud. På tross av at vi var over 50 studenter inne i et trangt, lite internat, var det nesten så vi kunne ta og føle på Guds nærvær.

Etterpå delte noen av dem hva de hadde opplevd sammen med Gud, og vi fikk høre noen sterke vitnesbyrd. Da var det spesielt Father’s love letter som ble fremhevet, og bibelverset de fikk gjennom blomsten. Det var utrolig fint å høre fra studenter som opplevde å få bibelvers som var til oppmuntring og styrke for vanskelige ting de går igjennom akkurat nå.

Bønnevandringen på DR er noe vi har hatt blandede følelser for. Mange av jentene her er som sagt ikke kristne, de har en vanskelig fortid vi ikke vil rippe opp i, og de er hele 80 jenter! Hvordan skulle vi klare å organisere dette, og ville det passe for dem? Dagen begynte med at Ingvild BU var syk og dessverre ikke kunne bli med. I tillegg var tre av fire managere (sjefene våre) heller ikke til stedet, så vi var litt overlatt til oss selv. Vi trengte rett og slett Guds hjelp og styrke for å få til dette.  Etter å ha brukt litt tid i bønn kjente vi hvordan Guds fred senket seg over oss. Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn (Sal 37,5), er et bibelvers som har fulgt oss her i Kambodsja, og det viser seg gang på gang og stemme. Etter bønnen fikk vi rigget alt klart, og vi fikk hjelp av de andre ansatte til å organisere jentene. Vi var vitne til hvordan alt bare løste seg, og la seg til rette foran øynene våre.

Jentene ble delt inn i grupper hvor hver av gruppene hadde en av de ansatte som sin «guide». Vi er så utrolig takknemlige for hvordan de ansatte hjalp oss og tilpasset bønnevandringen til jentene. I stedet for at bønnevandringen handlet om personlig tid med Gud, fikk de oppleve fellesskapet i Kristus og bruke tid sammen i bønn. Vi tok også en runde rundt, og vi kunne bokstavelig talt se hvordan Guds fred hadde senket seg over jentene. Det var helt stille på området med unntak av den lave summingen fra felles bønn rundt forbi. Jentene var helt oppslukt av de forskjellige postene, og vi håper og tror at de fikk en opplevelse av Gud den dagen. At de også kunne kjenne Guds kjærlighet og fred, som så tydelig lå over stedet. Etter bønnevandringen kom den ene tilstedeværende manageren og takket oss for bønnevandringen. Han hadde aldri sett jentene så fredfulle før, og trodde virkelig de hadde fått oppleve noe spesielt denne dagen.  Disse ordene betydde mye for oss, og var akkurat det vi trengte å høre. Vi har følt i det siste at vi ikke har så mye å bidra med her, at vi er mer i veien enn til nytte, men nå fikk vi en bekreftelse på at vi også kunne bidra med noe i jentenes liv. Det var virkelig et bønnesvar fra Gud.

Utgangspunktet for bønnevandringene var at vi ønsket å introdusere kambodsjanerne for dette, lære dem noe om bønn og det og bruke tid med Gud. Men som vi ser nå, lærte også vi ett og annet om bønn og bønnesvar. Gud er virkelig god!

(For å beskytte jentene fra Destiny Rescue, deres privatliv og sikkerhet, publiserer vi ikke bilder som kan avsløre deres identitet)

- Team Kambodsja