Å stelle i stand bursdagsfeiringer for studentene er blitt en tradisjon her for oss, og vi har derfor sett med tungt hjerte på alle de bursdagene vi kommer til å gå glipp av. For å bøte på dette bestemte vi oss for å invitere til et kjempeselskap for alle som har bursdag etter vi er reist. Det ble både bursdagssang, kake med lys til de over 20 bursdagsbarna, gøye leker og selvfølgelig masse bilder.

Vi har også hatt en etterlengtet jentekveld med noen av jentene fra Dormitory. Vi inviterte dem til overnatting hos oss, og det ble både neglelakk, krepping og stelling av hår, norske rundstykker og masse jentesnakk. Våre kambodsjanske pysjamaser hadde vi også selvfølgelig på. Vi satte virkelig pris på å ha en slik kveld med jentene, og bare være jenter sammen til tross for kulturforskjeller. 

For litt over ei uke siden tok vi turen til Prey Veng-provinsen, ca 2 timer unna Phnom Penh. Her var målet å ta en nærmere kikk på noen av de prosjektene Normisjon støtter. PARCE-prosjektet er et av disse, og går blant annet ut på å gi kambodsjanerne opplæring og kunnskap om jordbruk og avl. I løpet av to dager fikk vi sett hvordan dette fungerer i praksis. Vi kjørte fra landsby til landsby på «motos» (kambodsjanske ordet for motorsykkel), og fikk prøvd både å høste sesamfrø, grønne bønner og bygge hønsehus. Vi fikk sett hvordan livet på landsbygda fungerer, hva sags utfordringer de har og hva som gjøres for å forbedre dette. Det var en interessant opplevelse, og hjertet vårt for Kambodsja har herved vokst enda mer!

Turen bar så videre til Srey Mom, ei av jentene fra jenteinternatet i Phnom Penh. Vi var nemlig så heldige å ha blitt invitert hjem til henne for å overnatte sammen med resten av studentene. Hun bor i en liten landsby, huset er bygd av tre og står på påler, de har ikke strøm eller mange av de andre «fasilitetene» vi er vant med. Likevel har vi aldri følt oss så velkomne og hjemme. Kambodsjanere er virkelig det mest fantastiske, åpne og hjertelige folkeslaget. Vi lagde god mat sammen (kylling i cola), tente bål og grillet søtpoteter, danset tradisjonell khmerdans rundt bålet og lekte leker. Etter ei natt på stråmatter på gulvet var vi så heldige å få brød til frokost, de tar seg så godt av oss her at det er nesten flaut. Srey Moms familie er bønder og har sine egne rismarker. Sammen med studentene fikk vi prøve oss som risbønder i en time. For et hardt arbeid! Vi kommer nok aldri til å se på ris på sammen måten etter dette...

Men våre «eventyr» på landsbygda var ikke over enda. Vi var blitt invitert i bryllup til fetteren av et søskenpar fra Dormitory som vi er blitt godt kjent med. Bryllupet fant sted i hjembyen deres i Kampot-provinsen, og vi fikk lov å komme å bo hos dem. Vi fikk hilse på alle naboene og de gamle vennene deres, og det var stort å få se hvor vennene våre kommer fra og hvordan deres liv egentlig er. Selve bryllupet startet tidlig neste morgen, kl 7. På kambodsjansk vis fant bryllupet sted i et fargerikt partytelt ute i hagen til paret, ikke i noen kirke som vi er vant med i Norge.  I kambodsjanske bryllup blir paret gift under seremonien de har på morgenen, da viser paret respekt til foreldrene gjennom å gi dem gaver (frukt og vin), og så blir forholdet deres «godkjent». Selve festen begynner ikke før på kvelden, noe som gir en plenty med tid til å stelle og dille seg opp først. Vi tok turen innom nærmeste skjønnhetssalong, og etter tre timer så vi ut som ekte kambodsjanske prinsesser hele gjengen. Festen var litt av en opplevelse, vi fikk servert skikkelig kambodsjansk mat, se brudeparet «kutte opp kaka» - i Kambodsja har de fruktfat i stedet for kake, og danset tradisjonell dans fram til midnatt og føttene verket. Det var heller ikke bare bare å være hvit jente der, både brudgommen og flertallet av de mannlige gjestene var ivrige til å be oss opp til dans, men god stemning var det, og en opplevelse vi sent vil glemme.

- Team Kambodsja