Vi har brukt de siste ukene på å forberede oss, og kjøpe inn alt vi trengte. Det ble blant annet flere bomturer til ulike kjøpesentre for å finne telys – vi endte opp med å kjøpe bursdagslys og lage telysholdere av papirark. Om kveldene har vi kost oss med å planlegge postene, klippe ut blomster, og funnet og skrevet bibelvers. Takket være hjelp av noen engler fra gutteinternatet fikk vi oversatt alt til khmer, og til slutt var vi klare for bønnevandringen på Dormitory, nervøse og forventningsfulle.

Bønnevandring er nytt for mange av dem, bortsett fra dem som var til stede under bønnevandringen til fjorårets team. Det måtte derfor en omfattende forklaring til før vi kunne begynne, men da dette var overstått, senket stillheten og roen seg. En slik fred som bare kan ha kommet fra Gud. På tross av at vi var over 50 studenter inne i et trangt, lite internat, var det nesten så vi kunne ta og føle på Guds nærvær.

Etterpå delte noen av dem hva de hadde opplevd sammen med Gud, og vi fikk høre noen sterke vitnesbyrd. Da var det spesielt Father’s love letter som ble fremhevet, og bibelverset de fikk gjennom blomsten. Det var utrolig fint å høre fra studenter som opplevde å få bibelvers som var til oppmuntring og styrke for vanskelige ting de går igjennom akkurat nå.

Bønnevandringen på DR er noe vi har hatt blandede følelser for. Mange av jentene her er som sagt ikke kristne, de har en vanskelig fortid vi ikke vil rippe opp i, og de er hele 80 jenter! Hvordan skulle vi klare å organisere dette, og ville det passe for dem? Dagen begynte med at Ingvild BU var syk og dessverre ikke kunne bli med. I tillegg var tre av fire managere (sjefene våre) heller ikke til stedet, så vi var litt overlatt til oss selv. Vi trengte rett og slett Guds hjelp og styrke for å få til dette.  Etter å ha brukt litt tid i bønn kjente vi hvordan Guds fred senket seg over oss. Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn (Sal 37,5), er et bibelvers som har fulgt oss her i Kambodsja, og det viser seg gang på gang og stemme. Etter bønnen fikk vi rigget alt klart, og vi fikk hjelp av de andre ansatte til å organisere jentene. Vi var vitne til hvordan alt bare løste seg, og la seg til rette foran øynene våre.

Jentene ble delt inn i grupper hvor hver av gruppene hadde en av de ansatte som sin «guide». Vi er så utrolig takknemlige for hvordan de ansatte hjalp oss og tilpasset bønnevandringen til jentene. I stedet for at bønnevandringen handlet om personlig tid med Gud, fikk de oppleve fellesskapet i Kristus og bruke tid sammen i bønn. Vi tok også en runde rundt, og vi kunne bokstavelig talt se hvordan Guds fred hadde senket seg over jentene. Det var helt stille på området med unntak av den lave summingen fra felles bønn rundt forbi. Jentene var helt oppslukt av de forskjellige postene, og vi håper og tror at de fikk en opplevelse av Gud den dagen. At de også kunne kjenne Guds kjærlighet og fred, som så tydelig lå over stedet. Etter bønnevandringen kom den ene tilstedeværende manageren og takket oss for bønnevandringen. Han hadde aldri sett jentene så fredfulle før, og trodde virkelig de hadde fått oppleve noe spesielt denne dagen.  Disse ordene betydde mye for oss, og var akkurat det vi trengte å høre. Vi har følt i det siste at vi ikke har så mye å bidra med her, at vi er mer i veien enn til nytte, men nå fikk vi en bekreftelse på at vi også kunne bidra med noe i jentenes liv. Det var virkelig et bønnesvar fra Gud.

Utgangspunktet for bønnevandringene var at vi ønsket å introdusere kambodsjanerne for dette, lære dem noe om bønn og det og bruke tid med Gud. Men som vi ser nå, lærte også vi ett og annet om bønn og bønnesvar. Gud er virkelig god!

(For å beskytte jentene fra Destiny Rescue, deres privatliv og sikkerhet, publiserer vi ikke bilder som kan avsløre deres identitet)

- Team Kambodsja