I helga, fra fredag ettermiddag til mandag morgen, overnattet vi på jente-dormitioriet som Sithoun (vår fantastiske guide) og kona Lysom driver. Dette dormitoriet er full av herlige jenter fra 18-25. I begynnelsen, var det en av jentene som sa "I am sigh..." Og vi skjønte ingenting. Til slutt fant vi ut at de mente "I am shy". Det var ikke lenge før begge parter begynte å snakke og spørre spørsmål. Disse jentene var spesielt ivrige i å lære noen av oss sanger på Khmer. Svanhild fikk prøve seg, og fikk stadig hørt kommentaren: "Now you sing alone..." eller noe lignende.

På lørdagen tok jentene oss rundt på sightseeing. Det tok sin tid før de bestemte seg om vi skulle ta en tuk-tuk eller sykler. Endelig ble det til at vi tok alle syklene fra jente-dormitoriet, men vi manglet fortsatt sykler så da stakk vi bort til gutte-dormitoriet og stjal et par der (lovlig :) ). Da var det å bruke alle evnene du hadde og på elegant-norsk vis sykle i Kambodsjansk trafikk. Tror det ikke var få ganger vi ble spurt om: "Har du syklet mye før". Til slutt endte vi opp på Unversitet og fikk en omvisning der. 

På søndagen var vi med på en Khmer gudstjeneste og et stort bønnemøte. Dessuten så hadde sønnen til Sithoun bursdag. Han ble to år, så da ble det bursdagsfest med hele flokken!

På mandagen ble vi invitert ut på landsbygda sammen med et norsk eldre ektepar som Lilly kjente. Vi sang og lekte leker med ungene og storkoste oss skikkelig. Plutselig var det på tide å dra for da ble det mørkt! :)

Tirsdagen begynte vi å arbeide. Vi har fått forskjellige arbeidsplaner og oppgaver, og er stort sett fornøyd. 

Aslaug har det kjempebra i Kambodsja. Eg arbeider på ein skule i det mindre fine strøket av Phnom Penh, kalla Jehova Jireh eller JJ, saman med Gøril. Der underviser vi i engelsk, er med på bibelsamling og leker masse med ungane. Gleder meg til å bli betre kjent med ungane og kollegane. Er litt forkjøla, hoster og prater om ein annan, men det er ikkje eit hinder for å kose seg. =)

Lilly trives veldig godt. Jeg føler at jeg får utviklet mine kreative sider og at jeg får brukt evnene mine på jobb. Jeg jobber på Daughters of Cambodia drop-in-center, der de lager mange kreative ting og lærer engelsk.  Trives også på Sunshine Center, der jeg er engelsklærerassistent sammen med Lovise (nabo og dansk voluntør). Ellers er livet herlig. =)

Rebecca trives som engelsklærer på Daughters cafeen. Jeg gleder meg til å komme mer inn i arbeidsopgavene mine og finne et bra opplegg slik at jeg kan lære ungdommene her mer engelsk. Liker Kambodsja veldig bra, og trives sammen med folket og - ikke minst - maten. =)

Svanhild føler seg mer og mer hjemme i Kambodsja. Jeg trives med å leke sammen med ungene på Daughters day-care og JJ. Det er artig å prøve seg som engelsklærer på Daughters cafeen. Gleder meg til å bli bedre kjent med folka jeg skal jobbe med. Jeg er også veldig fornøyd med maten som Sitha lager til oss. =)   

Gøril har det fint. Jeg begynner å kjenne meg hjemme i området rundt huset og på Psha Toll Tompong, som er det nærmeste markedet. Stortrives på JJ med engelskundervisning og herjing med dei små, søte ungane.  

Sjølv om vi har begynt å jobbe er det god tid til latter og moro: 
- Gaxin Stokkenawn. Dette namnet stod på kvitteringa frå tuk-ruk-firmaet der vi har skaffa oss medlemskap. Vi trur dei meiner Gøril, men vi kan jo aldri vere sikker. Fekk oss vertfall ein god latter. 
- Aslaug og Gøril hadde følelsen av at dei hengte opp klede ein dag dei var på jobb. Vi løfta ungane opp i eit klatrestativ, der hang dei ei stund, før dei ville ned igjen. Dette syntes dei var veldig gøy - om att og om att...
- Det er ikkje alltid like lett å kommunisere med tuk-tuk-sjåførane. Dette fekk Lilly erfare i dag. Men med litt fekting og peiking, og enkelt språk som "oh oh oh oh" kjem ein seg fram i Phnom Penh også. 
- Det er ikkje alltid tuk-tuk-sjåførane veit heilt kor dei skal, men dette vil dei selvfølgelig ikkje vise. Så vi har alle havna på feil plass nokon gongar og fått litt extra by-sigtseeing.
- Det er ikkje alltid like lett å sjå forskjell på dansker og kambodsjanarar, så då Lilly skulle forklare Ligretto-reglar til den danske voluntøren, Lovise, var ho like ivrig med kroppspråk og bevegelsar som ho er når ho skal forklare ting til ein som verken forstår engelsk - eller norsk.  
- Og det er ikkje alltid like lett å huske kva dei andre på temaet heiter heller. Ikkje sant Rebecca - det er veldig lett for at Gøril blir til Gorilla eller Gule. 

De kan vere med å be for:
- At fleire skal få høre Guds ord i Kambodsja - det er berre 2% av befolkinga som er kristne. 
- Arbeidsplassane våre 
- At vi skal bli lettare for oss å huske namna på dei vi møter 
- Takke for det arbeidet som blir gjort der vi arbeider 

Snakkast!